Utveksling

Positivt/ negativt ved å dra på utveksling

Hei, tenkte og skrive ett innlegg om positive og negative sider med å være på utveksling, etter som at det sikkert er flere som lurer på hva som virkelig er verdt med å dra til ett helt nytt land med en helt ny kultur og helt nye mennesker, og forlate familie og venner i hjemlandet ditt for ett helt år. 

- Postivte sider ved å dra på utveksling:

* Du lærer deg og bli selvstendig og stå på egne ben og takle situsjoner der du vanligvis hadde familie og venner som støtte.

* Du setter mye mere pris på det du har, jeg føler nå at jeg er en del av min Amerikaske familie her i usa, men jeg har også fått kjenne på følelsen av hvor godt det er å vite at jeg har min egen familie i hjemlandet mitt Norge.

* Du får ett helt annet synspunkt på livet, du vokser helt sykt mye, og jeg merker selv at mye inne i meg selv har forandret seg mye, er litt vanskelig å se selv om utseende er forandret, men føler jeg har ett litt mer klart syn på hva livet egentlig handler om.

* Du lærer Engelsk på en helt annen måte enn du gjorde på skolen i hjemlandet ditt, og språket og ordene du lærer er jo veldig forskjellig fra stat til stat som gjør det veldig artig å ha din egen dialekt når du kommer hjem igjen.

* Du får sett mye mer av verden enn bare ett annet land. Usa og det Amerikanske livet kan ikke oppleves på en uke i NY eller på en feiretur til Florida. Du må bli en Amerikaner for å virkelig få sett hva Amerika er. 

* Målene i livet får liksom en helt annen betydning og mening. Det som kanskje var veldig viktig og oppnå før du dro, er ikke like viktig lengre og du setter nye og litt mer fremtidsrettede mål.

* Du møter nye mennesker med helt ulike personligheter og bakgrunner. Og du knytter vennskap for livet og du får sett hvem som virkelig betyr noe for deg. Du finner også ut hvem som er dine ekte venner både i utvekslingslandet og hjemlandet.

* Savnet av å være hjemme er ikke like ille når du føler deg hjemme i vertslandet ditt også. 

* Skolesystemet her i usa er veldig ulikt det i Norge, og få gode karakterer er ikke i nærheten like vanskelig som det er i Norge. Det er også faktisk en av grunnene til at jeg ikke skjønner at flere reiser på utveksling, du får ett chill år når det kommer til skole også teller det jo som ett år på videregående i Norge.

* Det og få treffe familien og vennene etter 10 måneder i utlandet er det jeg gleder meg aller mest til. Blir så herlig å fått sett de du er aller mest glad i igjen etter så lang tid borte fra hverandre. 

* Og sist men ikke minst bare det å få være en Amerikaner i 10 måneder er en fantastisk opplevelse og jeg vil si at å være en utvekslingsstudent i Amerika i nesten ett år er noe jeg aldri kommer til å angre på, det er også mange flere positive grunner med å være en utvekslingsstudent, dette er bare noen få av mange grunner. 

- Negativte sider ved å dra på utveksling: 

* Den første måneden er verst, etter som at du vet at du har hele 10 måneder framfor deg i ett land milevis hjemme fra.

* Du kan føle deg veldig usikker og lei i perioder, og det eneste du ønsker er å være hjemme i ditt eget hus med din egen familie. 

* Du må snakke Engelsk fra første stund du ankommer din vertslandet ditt og det gjør deg både deprimert og sliten de første to månedne.

* Det og ikke få snakke Norskl til tider kan være veldig slitsomt, spesielt når du har en slik dag der alt er bare surr og alle amerikanske ord kommer i hodet på norsk, og du kan ikke komme på det norske ordet på engelsk, dette gjelder omvendt også når jeg snakker med venner fra Norge. 

* Og møte nye fjes og bli kjent med nye mennesker er ikke bare positivt. Spesielt det å huske navn og hvem som er hvem er veldig vanskelig, og det er også falut om personer du har møtt tidligere husker deg, men du husker ikke dem.

* Plutselig er det ikke bare familien og vennene du savner, men alt som har med Norge og gjøre, både maten, menneskene, norske tradisjoner osv..

* Det verste blir vel å forlate alle mine Amerikanske venner og ikke minst vertsfamilien og resten av gjengen du har blidt kjent med og glad i. Og det er jo også mye av Amerika jeg blir å savne, som skolen, maten, tradisjonene, butikkene og sjenerelt det amerikanske livet. 

- Hva synes du om det positive og negative ved å være en utvekslingsstudent, kunne du ha tenkt deg å vært en utvekslingsstudent?

Artige spørsmål fra Amerikanere

Heisan, helt siden første dag i Amerika har jeg fått så veldig mange spørsmål om norge osv av Amerikanere, er så sykt artig når de spør spm vi i Norge ikke aner de kan tenke seg å spørre om en gang, her har dere noen. 

"Is Norway in Australia?"

"Do you guys have dogs out there?"

"Do like all people in Norway talk in your language?"

"Have you ever seen snow?"

"Is Norway the capital of Sweden?"

"Your hair look so soft and blond, can I feel it?" 

"If you learn english at school, why don´t you speak it then?" 

"I have heard there is vikings in Norway."

"Is sweden close to Norway?"

"Do you know....(insert name)?"

"Do you have IKEA out there?"

"Do all in Norway go to the same school?"

 Husker ikke alt nå, men skal legge ut om jeg kommer på fler. Jo, hva tror du? Har hatt en del artige øyeblikk siden jeg kom for å si det sånn! 

Ny vertsfamilie

Jeg våknet i 11 tiden i dag av at jeg hostet igjen nå voldsomt, off jeg blir så sliten! Har hostet konstant i hele natt, så jeg måtte legge meg på et annet rom så jeg ikke vekte Merranda, stakkars henne. Nå begynner hun også å bli syk, så det eneste hun sier når hun også hoster er "It´s all your fault", haha, off! Jeg har forresten flyttet inn her i dag, har akkurat vært å hentet tingene mine fra tante. Hun har vært til kjempe støtte gjennom prosessen med å bytte vertsfamilie, så tusen takk! Er super fornøyd med familien og kan ikke vente med å få oppleve julen her bort med de. Familien består av far - Shane, mor - Tara, Merranda på 17, sånn som meg og Meghan på 15. 

Meghan til venstre og Merranda til høyre, kjempe fint bilde, men det var også det eneste jeg fant av de to, har ikke bilde av vertsmoren og faren min. 

Engelsk

Siden det er så lenge siden jeg har blogget så tenkte jeg å skrive ett lite innlegg om hvordan det går med språket.

Den første måneden var veldig slitsom etter som at jeg måtte snakke, skrive og lese englesk konstant. Jeg var veldig sliten og hver eneste morgen jeg våknet, så måtte jeg instille hodet mitt på å snakke engelsk. Dette var veldig uvant, og jeg lengtet nesten hele tiden etter å få kunne snakke norsk. Jeg trodde hele tiden at jeg var sånn noenlunde god i å snakke engelsk helt jeg ble tvunget til å snakke det hver dag. Etter den andre måneden, hadde jeg ikke lenger den lengselen etter å få snakke norsk, det gikk faktisk ganske bra, og ikke minst fort før jeg ble vant til språket. Når jeg begynte på skolen gikk det faktisk overanskende bra, å skrive var ikke noe problem i det hele tatt, og jeg forsto absolutt alt hva lærerne snakke om osv, så skolen har egentlig ikke vært ett problem i det hele tatt. Når jeg i begynnelsen snakket med venner etter det hadde vært lang tid siden sist, så var det veldig vanskelig å huske alle ord på norsk, og ikke minst når jeg skulle snakke engelsk igjen etter å ha snakket norsk. Men nå etter å ha vært her i neste tre måneder, så går det gjevnt og både snakke, skrive og lese engelsk. Det kan hende av å til at jeg må spørre hva ett eller annet ord betyr, men det er jo liksom "ungdoms" språket, der de bruker 1000 forskjellig ord og uttrykk enn det de voksne gjør. Nå som jeg bor hos tante for en stund, kan jeg snakke så mye norsk som jeg bare vil, men likevell så snakker vi engelsk sammen siden det er så vanskelig for oss begge å huske at vi kan snakke norsk sammen, eller hun snakker svensk da, men det er jo nesten det samme uansett. 

Kan vel ikke si så mye mere enn at jeg vet at norsken min er helt elendig (tror jeg), haha, så dere får unnskylde mine skrive feil. 

Slenger med ett bilde av meg og søskenbarnet mitt, Kaia, fra tidligere i dag. 



Ha en fin dag dere der hjemme i Norge, jeg skal i allefall legge meg nå, etter som at klokken nesten er halv tre på natten her nå.

Snakkes!  

Pakke pakke pakke

Nå jeg i full gang med pakkingen, bare litt små ting som mangler før alt er på plass. Vi kjører hjemme fra i halv 4 tiden i natt, og flyet går fra Værnes til Oslo i 7 tiden. Har allerede sakt hade til en del venner, og jeg begynner å kjenne at utvekslingsåret snart er i gang! Håper på et fantastisk år med kjempe fine opplevelser og minner.

Snakkes :-)

Visum i boks

Hei! 

Nå er visumet i boks, fikk det for noen dager siden. Nå føler jeg det meste begynner å falle på plass. Er enda en del papirer jeg må lese gjennom og fylle ut, men noen må jeg ta med meg på flyet også. Fikk også tilsendt flybilettene mine nå nylig, er helt utrolig hvor fort det egentlig har gått siden jeg begynte prossesen. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å gruglede meg til dagen jeg reiser kommer. 

Haha, sykt fint bilde! (Sura) 

Snakkes! 

Avreise dato

Hei! 

 

 

Da har jeg fått avreise dato som ser ut til at blir den 17 august. Dette kan hende blir endret på hvis ICES, min underorganisasjon, vil at jeg skal ha en ny ankomst dato. Men de gir meg ikke en endelig bekreftelse før i sommer, når flybillettene er klare. Jeg vet enda ikke når jeg kan begynne å søke visum, for jeg trenger et dokument som heter DS-2019 eller noe, å det har ikke organisasjonen jeg reiser med, som da er Explorius, fått tilsent fra organisasjonen i USA enda. Så det er vel enda litt tid igjen å vente før den prosessen kan starte. Har ikke fått så mye mer info fra Explorius om å søke stipend osv..så det håper jeg de har kontroll på! Føler at jeg ikke har kontroll på noe som helst, men er likevel ikke så stresset som jeg burde ha vært. 

 

Vertsfamilie!!

Iiiik, har akkurat fått bekreftet at vertsfamilien min i Washington/ Battle Ground er godkjent! :-D Det er en familie på tre, mor (Sharon), far (Gerry) og datter (Macy). Jeg var å besøkte de i 08, men det var da ikke planlagt at de skulle bli min vertsfamilie. Jeg er så utrolig glad nå, å gleder meg sykt til å møte de igjen! Jeg er bare en dag eldre enn Macy, noe som egentlig er helt greit for meg, så har jeg noen til å hjelpe meg med lekser, og låne klær av, og ikke minst så kommer ikke første skoledag til å bli like vanskelig/ pinlig, når jeg har noen å støtte meg på, mehehe..neida, er ikke sikkert vi kommer i samme klasse eller har samme friminutt en gang, men uansett så kommer det til å bli en fantastisk opplevelse!

Super fornøyd pia her i allefall :-D